Jeg ble født i slutten av september i 1978 ved Akersykehus,

Knyttet til Østfold pga sønnen min, heldigvis pga medisner så klarer jeg å ha fokus på ham. Det setter vi begge pris på. Velger å være anonym for å skåne ham, men min historie skal ikke være utilgjengelig for det.. 

Jeg er ikke med i noe hacker greie..

Bestått Falken vekter kurs i Flyvåpnet 2000 . 

Har også mer en bestått å få et rulleblad pga selvmedisnering så er ikke lenger mulig å få jobber som vekter, så sånn er det med den saken. 

Har ikke klart å fullføre noen utdannelse, ramlet ut av dem fleste fag allerede i 3 klasse på Barneskolen (østkanten i Oslo) .

I 2014 fikk jeg avslag på "barne og ungdommsarbeider" grunnet at jeg ikke lenger har noe voksenrett til skole.

Prøvde på å ta opp mattematikken på voksen opplæringen ved St :Olav Vidregående skole i sarpsborg 2005, strøyk selvfølgelig med glans siden jeg aldri har i tilstand til å lære de 4 grunnelggende i Mattematikkens verden og at det ikke var noe tilrettelagt undervisning. Viste heller ikke at jeg slet med adhd og trivdes med å være klassens klovn, alltid elsket å få folk til å le.

Opplever en kvelende følelse i hele kroppen når jeg prøver å regne med tall på papir.

Har traumer fra matte timene på barneskolen.

Får pst lignende reaksjoner i kroppen når jeg ser rød skrift, og når jeg må sitte helt stille.

kobler det til belæring: straff og kjeft pga glemsel, forseint komming og alle rettelser på skolearbeidet.

Mistet interessen for idrett lenge før jeg overhørte gym læreren sa noe til min mor om at jeg løp som en sekk med poterer.

Ble første gang forhånds diagnosert med adhd av en politijurist i en rettsak i 2011, hun hjalp meg mer en hun straffet meg.

Husker ord rett hva som ble sagt: 

Selvom retten ikke kunne ta stilling til at jeg burde utredes for adhd, så var politiet uansett 100% sikker på om jeg gjennomførte en utredning så ville det kunne gjøre livet mitt enklere, dem hadde jammen rett i det.

Ble dignosert med adhd i september 2012 ved Østfold klinikken.

Har aldri hørt psykologen si alvorlighets graden av min adhd, ser selv at den er ganske ekstrem og får tidligere selvmedisinering til å bli ganske uskyldig sammenliknet.

Skal jeg lære noe, trenger jeg bakgrunnstøy for å stimulere hjernen slik at jeg har skjærpet fokus og klarer å følge med.

Spiller jeg sjakk, foretrekker jeg å strikke sammtidig. 

Spiller da bedre og blir mindre impulsiv i sjakk trekkene.

Alle de situasjoner hvor jeg må sitte stille og være helt stille er fysisk påkjenning, om jeg misbruker medisinene mine så går dette smertefritt, dessverre for meg så er ikke det akseptert av særlig mange, så det har jeg lagt på hylla.

Å være stille for å tilfredstille en annen person er enda større sprekk grunnlag for meg fordi da blir jeg blir stilt et krav som jeg ikke klarer å leve opp til selv engang. 

Setter jeg meg ned og anstrenger meg for å ikke kommentere hva som blir sagt uten strekke på armer eller ben, så klarer jeg ikke å få med hva som blir sagt til meg. Blir bare for dumt.

Sitter jeg nogenlunde i ro og feks driver med et håndarbeid som strikking (må holde på med noe kreativt) da får jeg med alt som blir sagt, og kan følge med på opp til 3 samtaler sammtidig, må være litt medisinert også.

Setter jeg meg ned etter å ha medisinert meg på en illegal måte så kan jeg sitte i ro, være stille, spille bra sjakk uten å strikke sammtidig. Innsovningen går som en lek. Kan ofte bli litt for alvorlig, men får unnagjort det meste som har blitt utsatt.

Får jeg i meg for mye av det illegale, da blir min adhd 100 ganger verre, snakket engang på et menneske epleptisk anfall.

Det illegale er ikke aktuelt for meg lenger. Da blir jeg heller han med strikketøyet som kommenterer alt og alle under sjakk spillet. Utrolig irriterende for motspellerne mine, så jeg har begynt å spille på nettet i stedet. 

Selvmedisineringen som alle har klandret meg for gjennom hele livet,  har reddet livet mitt bokstavelig talt  3 ganger.. 

Når man ikke har klart å gjennomføre noen skolefag, ivaretatt noen vennskap, levd opp til noens forventning eller fått kjenne på annen type mestringsfølelse en å beherske data spill godt, da har man mest lyst til å si hadet godt.

Heldigvis fikk jeg dårlige venner som introduserte meg for rus, 16 år var jeg første gang jeg fikk huet skrudd på plass for noen timer pga illegal narkotikabruk. 

Fikk endelig et snev av håp, kjennte at kroppen plutselig slappet av, opplevde for første gang stillhet i hodet, hadde aldri kjent på stillheten før. Ordtaket "vind stille" og "stille som mus" ga plutselig mening.

Det var nettopp stillheten og roen jeg ble glad i, ikke selve dopet, husker at det smakte dritt og var hvitt som kritt. 

Både gledet og gruet meg til å prøve det ulovlige på nytt. Kom jeg til å bli like smart som sist eller like apatisk som de som skaffet stoffet til meg.

Hensikten ved å oppsøke rusmidlene på nytt var på tvers av dårlige venners behov, de fleste av dem søkte flukt mens jeg søkte kontakt med tanker og følelser. 

16 år og med flukt i bagasjen, ikke rart dette falt i smak for meg, hadde på den tiden et helt liv med følelser og tanker jeg trengte å sortere opp i for å orke å leve videre i den kaotiske hverdagen. 

Jeg lærte mer om meg selv de få timene jeg var påvirket en 2 år på skolebenken.

Heller levende og sprø en død kjedelig!! 

Rus miljøet er farligere en selve dopet.

Heldigvis er det gode medisiner å få mot hyperaktivitet i dag. 

Er ikke lenger noen god unnskyldning for å ty til gatedopet.

Selvbiografien/fagboken kommer i løpet av sommeren 2017

Målet mitt er å holde flere foredrag på fagdager for sykepleier studenter. Fått bra tilbakemeldinger om at utleveringen av meg selv har høy nytteverdi for å kunne hjelpe andre som ikke vet helt å utrykke seg for å få gitt adhd pasienter riktig hjelp. Forteller om motgangen om å ha ADHD med store bokstaver og endelig få adhd med små bokstaver takket være riktig diagnose med medisner jeg responderer godt med.

Har holdt meg unna selmedisinering siden 2012

Er imot illegal narkotika misbruk over lengre tid, og alt det som følger med den møka!!

Derimot er jeg mer oppttat av hvordan hvert enkelt menneske responderer på misbruket, så lenge en person ikke bruker noe for flykte fra livet sitt, så må man kunne vite hvordan man skal erstatte den funksjonen hos vedkommede som bruker en krykke før man forlanger at personen skal slutte å medisinere seg selv. Enhver flukt kan erstattes med annen flukt. Men å ta fra noen selvinnsikten og middelet som gjør at man fungerer nogenlunde greit er ikke bare bare..

Loven er til å brytes hvist det kommer noe godt ut av det !!

Man krever aldri at et menneske skal kvitte seg med krykkene før man har en rullestol eller annet hjelpemiddel til disposisjon.

En som er avhengig av diabtes medisn, har ikke akkuratt nok medisin til å klare seg gjennom den ene uka, men har gjerne et godt lager tilfelle noe skulle skje slik at man vet med sikkerhet at diabetikeren ikke går tom for da kan han i verste fall dø.

En person som ser dårlig eller er blind blir selvfølgelig hjelpesløs uten briller, fører hund eller blindestokk. Ingen tjener på å si til han blinde, nå har du klart deg med blindestokk såpass lenge, om vi skal gi deg en fører hund så må du gi oss stokken din for en 3 måneders periode så skal vi vurdere om du kan få ha begge deler.

Vi som har selvmedsinert oss over lengre tid må legge våres krykke/briller (narkotiske stoffene amfetamin og cannabies) vekk totalt i hele 3 måneder før vi får tilbud om å prøve oppstart med medsiner. Det er jo galaskap å forlange av oss som gjerne blir ekstra sårbare og som får hele verden imot oss fordi vi har en tendens til å overeagere pga enkle misforståelser. Selv pedofile og andre fengsels fugler har jo større rettigheter en oss som har vært nødt til å klare oss selv med medisiner. Det føles ut som at vi ikke er ønsket hjelp, og dette skal man kjenne på i en 3 måneders totalt nykter periode.

Det er faktisk sånn at  vi som har fiksa det sjøl (vi som har selvmedisnert oss/såkalte rusmissbrukere)fordi systemet har sviktet oss, vi må være super mennesker  selvom utfordringene for oss med denne diagnosen taler for seg selv. Med de utfordringene, hindringene og utsettelsene vi allerede har opparbeidet oss, så skal vi få enda flere utfordringer om vi vil ha riktig type hjelp. Legene unnskylder seg med at dette ikke er bestemt av noen andre en politikerne. Da ønsker jeg loven om fengsling av politikere som ikke holder det dem lover for velkommen.

Det å ha blitt krimminalisert for selvmedisineringen er et følsomt tema, heldigvis er det et tilbakelagt stadie for meg i dag, men alikevel et brennedne aktuelt grunnlag for at jeg ikke kan jobbe med hva jeg vil pga bøter og fengsel for gjentatte episoder hvor politiet har revet av oss brillene og tatt våres krykker, satt oss på glatt celle.

Plettfri vandel er noe som flere arbeidsgivere forlanger i dag. 

Bitterhet på pesoner som hadde det ansvaret å skulle hjelpe meg å finne min styrke, er ikke tilstede hos meg lenger, bærer ikke nag til noen, for det hatet har nesten spist meg opp tidligere. 

Heldigvis responderte jeg også godt på enkelte selvhypnose guidede meditasjoner som har hjulpet meg til å se at her gjelder det bare å trene seg på å snakke positivt om seg selv og andre. Er man positiv så tiltrekker man seg også det positive.

Lettest er det å gjøre noe positivt ut av en tung situasjon om man er medisinert og bli møtt med positivitet fra venner, familie, politi, media og seg selv å innkludere.

Lurt å se alle dårlige erfaringer man har gjort seg, som en positiv mulighet til å prøve på nytt uten å gjøre samme dumme feil.

Kan anbefale å prøve ut disse medistasjonene på linken under:

https://soundcloud.com/ronny-adhd

Eneste bitterheten jeg har følt på siste par årene er min egen samvittighet om jeg ikke deler/ lar andre få bruke mine erfaringer til å kunne få kunne gjøre seg lettere forstått eller å kunne få raskere hjelp.

Kommer mer snart :)

Viktig å finne styrken hos et barn før det er for seint!!

Er ikke like lett å finne ut av sin styrke som voksen med alle de dårlige erfaringene mange av oss har kjørt seg fast i.